Klimaforhandlinger

Da den første IPPC rapporten ble lansert i 1990, fikk verden for alvor opp øynene for de klimautfordringene vi står overfor. I rapporten sto det at menneskene må ta en del av ansvaret for økningen av drivhusgasser i atmosfæren, og dette motiverte til å komme frem til en global samarbeidsavtale om klimautfordringene. Første steg var å bli enige om en klimakonvensjon, altså å legge en plan for hvordan verdens land skulle fordele byrden ved å minke utslippene av drivhusgasser.

De 196 landene som valgte å signere klimakonvensjonen ble invitert til det første klimatoppmøtet i Berlin i 1995, hvor grunnlaget for verdens første avtale om reduksjon av drivhusgassutslipp, Kyoto-avtalen, ble lagt.

Kyoto-avtalen er basert på klimakonvensjonen og ble signert på den tredje klimakonferansen i 1997. Avtalen forplikter industrilandene til å kutte utslipp og fastslår at det er de industrialiserte landene som må ta det største ansvaret for de økte mengdene av drivhusgasser i atmosfæren.

Både klimakonvensjonen og Kyoto-avtalen uttrykker at alle land har et felles ansvar for klimautfordringene, men at hovedbyrden skal legges på industrilandene. Et varmere klima vil ramme verden ulikt og utviklingslandene har en ekstra utfordring fordi de mangler penger til å innføre tiltak. I tillegg er mange av disse landene ekstra sårbare for klimatiske forandringer som økt vannstand og dårlige avlinger. I 2010 ble det derfor opprettet et grønt klimafond som fra 2020 skal være et økonomisk bidrag til klimatilpasning i utviklingsland.

Fattigdom, økonomisk utvikling, befolkningsvekst og ressursfordeling er viktige problemstillinger i klimadebatten. Klimatoppmøtene er en møteplass hvor disse utfordringene har blitt diskutert og fortsatt skal diskuteres. Enigheten er stor om at det er behov for klimatiltak, men det er fortsatt ikke avklart hvordan byrden skal fordeles. Hvor mye skal kuttes og hvem skal betale?

Klimatoppmøte i skolen driftes av Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening. Tekna er den største fagforeningen i Akademikerne. Foreningen har mer enn 70 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser.

Kontakt oss

Tekna - teknisk-naturvitenskapelig forening

v/Tekna Klima
Postboks 2313 Solli,
0201 Oslo
Tlf: 22 94 75 00