Global oppvarming og drivhuseffekt

Jordens gjennomsnittstemperatur er ca 15 °C. Hadde det ikke vært for vanndamp, karbondioksid (CO2), metan, og andre gasser i atmosfæren (drivhusgassene) ville temperaturen på jorda vært ca 34 °C lavere, dvs ca -19 °C. Drivhuseffekten er ikke bare et naturlig fenomen, livet på kloden ville vært helt annerledes uten denne effekten.

Jorden mottar ultrafiolett (UV) stråling fra solen (gule piler i figur under). Mye av denne solstrålingen passerer tvers gjennom atmosfæren og treffer jordoverflaten. En stor del av solstrålingen absorberes av jordoverflaten og varmer den opp. Når overflaten på jorden varmes opp sender jorden ut infrarød varmestråling (jordstråling) tilbake til atmosfæren (røde piler i figuren under). En stor del av den jordstrålingen stoppes imidlertid av noen gasser – drivhusgasser – i atmosfæren. Drivhusgassene stråler ut denne mottatte varmen i alle retninger, også tilbake mot jorden. Fordi atmosfæren returnerer noe av varmen som stråler ut fra jorden, blir jorden varmere. Det er dette vi kaller drivhuseffekt.

I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien jorda mottar fra sola «slipper ut» i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosfæren høyere enn hva den ville vært uten disse gassene; særlig nær jordoverflaten.

IPCC/Kunnskapsforlaget

IPCC/Kunnskapsforlaget

Se animasjon om drivhuseffekten på viten.no.

Det skilles mellom naturlig drivhuseffekt og menneskeskapt drivhuseffekt.

Naturlig drivhuseffekt

Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), ozon (O3), lystgass (N2O), metan (CH4 ) og klorfluorkarboner (KFK-gasser) i atmosfæren. Disse gassene finnes naturlig i jordas atmosfære. Mengden av dissen gassene følger naturlige sykluser (se beskrivelse av karbonsyklusen over).

Menneskeskapt drivhuseffekt

Jo større mengder drivhusgasser som finnes i atmosfæren, jo større blir drivhuseffekten. På grunn av menneskelige aktiviteter er andelen naturlige klimagasser økt i atmosfæren.

Frem til rundt 1850 var innholdet av CO2 i atmosfæren relativt konstant. Det er hovedsakelig på grunn av økt utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) gjennom de om lag siste 200 årene den naturlige drivhuseffekten er forsterket. Da begynte vi å ta i bruk kull, olje og gass som energikilder, og CO2-innholdet i atmosfæren økte voldsomt. Avskoging i tropiske strøk bidrar også til store klimagassutslipp. Se nærmere beskrivelse av utslippskilder under.

Andelen av karbondioksid i atmosfæren har økt fra 280 ppm (parts pr million) til 400 ppm fra begynnelsen av den industrielle revolusjon (slutten av 1700 tallet og starten av 1800 tallet) til i dag. I juli 2013 var det før første gang i menneskehetens historie målt 400 ppm karbondioksid i atmosfæren.

Klimatoppmøte i skolen driftes av Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening. Tekna er den største fagforeningen i Akademikerne. Foreningen har mer enn 70 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser.

Kontakt oss

Tekna - teknisk-naturvitenskapelig forening

v/Tekna Klima
Postboks 2313 Solli,
0201 Oslo
Tlf: 22 94 75 00